Det er ikke verdig overfor foreldre som bruker fritiden sin på å bygge samfunn. Og mest av alt: Det er ikke verdig overfor barna, som er de som til slutt blir skadelidende når prosesser drar ut i tid på grunn av byråkratiske manøvrer. Vi trenger at energien vår brukes på å bygge Husabø og Eigersund, ikke på å jage bevegelige mål. Husabø er mer enn en skole; det er hjertet i bydelen vår. For barna våre følger med, og de fortjener at vi voksne viser vei gjennom handling – ikke gjennom stadig nye unnskyldninger.